Knallbra var det rette ordet. Dette måtte vi bare delta aktivt på. Ut på tur, aldri sur :)
Både dameturer, familieturer, venneturer og eneturer.
Det var nok ikkje slik at Friluftslives året liksom greide å pirra liv i ei godt glømt og nedgravd spira til friluftsliv, som no akkurat fekk nok inspirasjon til å spire.
Neidå, friluftsliv, teltturer, fjellturer, bålbrenning og turkort hadde vore møteplass og rekreasjonsarena for oss damene over mange år.
Vi skal IKKJE skryte på oss stort tempo, dei høgaste tindane på kortast mogleg tid, eller ekstremsport. Vi er nok ikkje av dei mest aerodynamiske i fasongen, og vi kan nok ikkje skryte på oss spenst og smidighet. Vi er ikkje av dei som tek treningsturen springende opp lia mot fjelltoppen. Neidå, vi er vel heller i gata Naturnytere, som på vår beskjedne måte tusler avgårde med sekk på ryggen, fotoapparat handa. Herligt!!!!
Teltturen
Det har blitt nokre teltturer i år. Etter litt telling på fingrene, og fotokikking attende i tid, kunne eg oppsummere med 11 netter i telt frå januar fram til og med den 22 august. Så sjølvsagt skulle vi sove ute den 5 september også!Laurdag ettermiddag la to damer i veg mot Blådalen. Bilane var fullpakka med, lavvo, kle, ved, stormkjøkken, pinnebrød, soveposar, kortstokk, sjokolade, lommelykter, ullkle, rett i koppen, og mykje meir......
Målet var å parkere bilen, gå inn til eit flott vatn (som eg ikkje greier å hugse namnet på akkurat no....), slå leir og riktig nyte kvelden. Utfordringa var faktisk om vi greide å få med oss at i ei vende, eller om vi måtte gå fleire turar. Sekkane var blytunge, og vedsekken og lavvoen måtte vi bera i hendene. Men som damer flest går vi helst ikkje fleire turar en vi å...... Jammen greide vi å få med oss alt nedover myra, og over berg, og innover skog.
Vi fann oss ein fin plass ved eit vatn og i nærleiken av ei elv. Her var det fint.
Neste utfordring var å slå opp lavvoen. Dette var fyrste gogn vi to damene skulle sove i lavvo. Telt var vi godt vane med, men lavvo utan bruksanvisning, med golv som skulle festast. (som Anita sa: dette burde vi googla, eller sett på youtube)
Høyres nok ut som ei lett oppgåve......jadå, det er nok det for alle som har gjort det før. Lavvoen kom fort og greit opp, med golvet verka ikkje å passe.....? Vart mykje mikk og makk, før Anita tok fram den logiske sida og byrja organisere, bruke logikk, og sunn fornuft. Jammen fekk vi og golvet til å passe, og det i grevens tid.- Mørket senka seg over leirplassen vår.
Tid for bål, pinnebrød og hygge. For ein vakker kveld. Ein heilt fantastisk stjernehimmel senka seg over oss. Å sitte på fjellet i lyset av bålet og kikke opp på stjernehimmelen er ein opplevelse i seg sjølv. Ingen plass er stjernene så klare og mektige. Rett og slett magisk og vakkert.
Med natta kom og nattekulden. Tida for å krype inn i lavvoen var komme.
Skal sei! Dette var saker. Norsk fjellstue er tingen. Her var det knallgodplass. Koselig og lunt. Eg hadde for anledningen kjøpt meg ny oppblåsbar madrass. Så etter jenteprat og chips eting var vi klar for natta. Spente på om kom til å få sove, eller kor mykje vi kom til å sove. Erfaringsvis pleier teltlivet ikkje by på så mangen timar søvn.
Men eg kunne konstantere at eg låg svært godt. Madrassa var nydelig god. Sovna som ein stein, og våkna ikkje før i femtida for å gå ein tur ut på do. La meg ned å sov vidare til rundt 10.00. Anita hadde vore tidligare våken, og hadde alt hatt seg ein tur ut rundt lavvoen. Eg hadde virkelig hatt ei god natt. Lavvo, og oppblåsbar madrass er tingen. Her kunne eg faktisk vore fleire netter.
Sola kikka litt fram mellom skyene. Det var ein nydelig dag. Frukosten laga vi oss ute i det fri. Rett i koppen, solbærtoddy, kaffe og kakao med krem.. Snadder! Før vi pakka ned lavvoen gjekk vi oss ein tur og kikka oss rundt i fjellheimen. Den eine flotte naturperla etter den andre dukka opp. Skal seie vi har ein fin fjellheim. Her er det godt å hente energi til kvardagen.
Så var det tid for returen ned igjen til sivilasjonen. Planane for neste lavvotur er alt lagte. Blir nok fleire telt og lavvo turar før Friluftslivets år er omme, både aleine, saman med venner og familie.
Verkelig å anbefale.
Flott tur!